Fjellreven forsvinner på tross av fredning
Fjellrevbestandene gikk dramatisk tilbake over hele Fennoskandia (Norge, Sverige, Finland) på begynnelsen av 1900-tallet. Fjellreven var nesten utryddet i Norge da den endelig ble fredet i 1930. Tiltross for over 70 år med fredning har bestanden aldri vist tegn til å ta seg opp igjen. Nedgangen var mest ekstrem i Fennoskandia, men i det samme tidsrommet ble det også registrert en generell nedgang i fjellrevbestandene over hele den nordlige halvkule, blant annet i Canada og Russland. De sammenfallende endringene i fjellrevbestandene på tvers av flere kontinenter tyder på sammenfallende endringer på en større global skala.
Indirekte følge av varmere klima
En av hypotesene som har blitt framsatt for å forklare fjellrevens vedvarende tilbakegang er knyttet til indirekte effekter av et varmere klima. Fjellrevens cirkumpolare utbredelse er trolig begrenset av utbredelsen til den større og mer dominante konkurrenten rødreven, og man antar at fjellreven bare klarer å overleve i de områdene som har for lav produktivitet til at rødreven kan overleve der.
På samme tidspunkt som fjellrevbestandene gikk tilbake tidlig på 1900-tallet, var det en generell temperaturheving over hele den nordlige halvkule, størst var økningen i vår- og sommertemperaturen. En generell temperaturheving vil kunne medføre en vertikal heving av produktivitetssonene, som da også fører til en forventning om at rødreven vil kunne utvide sin utbredelse nordover..
Rødreven fortrenger fjellreven
Økt utbredelse av rødrev vil slik kunne føre til en tilsvarende reduksjon i potensielt fjellrevhabitat. Prosjektet vil kartlegge endringer i fjellrevens og rødrevens historiske utbredelse både på nasjonalt og globalt nivå, og videre undersøke eventuelle endringers kopling til relevante klimavariable.
Effekter på artsnivå vil også kunne ha effekter på økosystemnivå. Rødrevens rolle i forhold til andre høyfjellsarter er man imidlertid lite kjent med, men rødreven er åpenbart en art som kan komme til å få stor innvirkning på høyfjellsøkosystemet. På tvers av flere taxa i både terrestriske og marine økosystemer er det en tilbakegang av ”polare arter”, mens ”tempererte arter” øker i antall og utbredelse.
Også andre dyr
Endringer på artsnivå kan på lang sikt medføre en ytterligere reduksjon og endring i artsdiversiteten, kortere næringskjeder og forenkling av økosystemene. Prosjektet ønsker derfor også å sammenfatte historisk materiale på andre arter som innehar en liknende matnisje som fjellreven og undersøke om det har skjedd parallelle bestandsendringer hos andre smågnagerspesialister som snømus, snøugle, fjellvåk og fjelljo, som kan antyde om det har skjedd større strukturelle og funksjonelle endringer i høyfjellsøkosystemet.
For mer detaljerte informasjon, vennligst ta kontakt med:
Nina Eide
|
Oppdatert
28.04.2009 / RM
|
|
