Nyheter

Prosjektinformasjon

Overvåking av fjellrev

Fjellrevens genetikk

Fjellreven på Finse

Fjellrev og klimaendring

Artsfakta

Avlsprosjekt

Fjellrev i landskap

Publikasjoner

Kontakt oss

Fra store bestander til små isolerte rester
Overbeskatning er trodd å være den opprinnelige årsaken til at fjellrevbestanden gikk tilbake på begynnelsen av 1900-tallet. Dette førte til at fjellreven ble fredet i 1930. Til tross for fredningen har tilbakegangen vedvart. Sammenfallende endringer i høyfjellsøkosystemet i perioden fram til nå (økt konkurranse med rødreven, endringer i mattilgang) kan ha presset lokale fjellrevbestander ytterligere ned, og trolig under det kritiske antallet som er nødvendig for å opprettholde den naturlige dynamikken i bestandene. Dette har lokalt ført til at flere små og isolerte fjellrevbestander har dødd ut bare de siste årene, for eksempel på sentrale Hardangervidda, Forollhogna, Knutshø, Snøhetta/Dovre. Når lokale fjellrevbestander dør ut forsterkes den negative isolasjonseffekten.

Små isolerte fjellrevbestander har dårlige framtidsutsikter
Dersom en isolert fjellrevbestand først har blitt fåtallig, så utgjør det i seg sjøl en stor fare for at bestanden blir enda mindre. Dette betyr økt risiko for at bestanden skal dø ut. Bestandens naturlige dynamikk kan bli forstyrret blant annet gjennom mindre utveksling av individer (innvandring og utvandring), problemer med å finne make under parringstiden, eller sosiale sammenbrudd. Isolerte bestander vil over tid også være utsatt for innavl. Tilfeldige hendelser får svært stor betydning i små isolerte bestander. Lementoppen i 2001 viste at fjellrevbestanden i Sør-Norge ikke lenger fungerer normalt. I motsetning til fjellreven i nord, så klarte ikke fjellrevene i sør å svare på lementoppene som inntraff i store deler av fjellkjeden i hele Fennoskandia denne våren og sommeren. Lokale fjellrevbestander i Sør-Norge er trolig nå for lave til å kunne hente seg opp igjen uten aktive tiltak.

Kan fjellreven reddes ved oppdrett i fangenskap?
Dersom isolerte fjellrevbestander i dag er for små til å overleve i høyfjellet så trenger disse bestandene aktiv hjelp for å komme opp på en størrelse der den normale dynamikken kan fungere igjen. Et tiltak er å avle opp fjellrev i fangenskap, for så å sette dem ut i fjellet igjen. NINA har derfor satt i gang et forskningsprosjekt for å få klarhet i om det i det hele tatt er mulig å avle opp vill fjellrev i fangenskap, og å sette avkommet ut i høyfjellet igjen. Dersom dette lykkes, kan utsetting hjelpe små lokale fjellrevbestander med å gjenetablere seg. Ved å redusere avstanden mellom isolerte bestander knyttes de sammen igjen. Kontrollerte parringer i fangeskap og planlagte utsettinger vil også bidra til å redusere de negative effektene av innavl.

Trivsel hos fjellrevene og helse er viktig
De innfangede fjellrevene i prosjektet er pr dato fordelt på to forskjellige steder. I Trøndelag, er avlsdyrene stallet opp i Sæterfjellet avlsstasjon som ble tatt i bruk 20. oktober 2005. Her har hvert par en 2,5 daa (50x50m) stor innhegning i et naturlig fjellrevterreng til rådighet. Ett fjellrevpar står i en stor innhegning (10 daa) i Langedrag Leirskole, Buskerud.

I innhegningene på Sæterfjellet er det satt inn kunstige hi med videoovervåkning og det er bygd opp kunstige steinurer. Fjellrevene får regelmessig forskjellige aktivitetsobjekter (bein, gevir, skinn mv.). Som mat får revene hovedsakelig standard revefor, men to dager i uka får de kjøtt med bein og skinn (moskus, elg, rådyr osv.). Dyras trivsel og sikkerhet mot sykdom står hele tiden i fokus.

Prosjektet har en referansegruppe som er sammensatt av personer med solid faglig kompetanse innen veterinærmedisin, avl i fangenskap, atferd/trivsel, reproduksjon og biologi/økologi.

Forskningsprosjektet består av flere komponenter:

For ytterligere informasjon, vennligst ta kontakt med:
Arild Landa