|
Nyheter
Prosjektinformasjon
Overvåking av fjellrev
Fjellrevens genetikk
Fjellrev og klimaendring
Artsfakta
Avlsprosjekt
Fjellrev
i landskap
Fjellrevkonferanse 2009
Publikasjoner
Kontakt oss |
Fjellreven hører
til hundedyrene der den utgjør den eneste arten i sin slekt. Artsnavnet skriver
seg fra det greske ordet lagos (hare) og pous (fot) - Den
”harefotede reven” har poter som er sterkt bevokst med hår på undersiden slik
som haren. En voksen fjellrev veier fra 2,5 til 8 kg. Hannene er gjennomgående
noe større enn tispene. Fjellreven finnes i flere fargevarianter, hvorav den
hvite og den blå er mest vanlig. Sandfargede valper har også blitt observert i
Fennoskandia. På verdensbasis er 95 % av fjellrevene av den hvite varianten,
mens observasjoner av valpekull i Norge viser en andel av blårev fra 25 til 50
%. Den blå fargevarianten dominerer på enkelte øyer, som Island, Jan Mayen og
øyene på kysten av Nord-Amerika. Den mørke fargen gir her trolig en bedre
kamuflasje mot de mørke omgivelsene som består av fjell og klipper. Sommerstid
skifter den hvite fjellreven til sommerdrakt; hode, rygg og lår blir da
brunsvart, mens buken, sidene og små partier rundt øynene blir gulhvite, mens
blåreven blir ensfarget gråbrun.
Fjellreven har en
svært karakteristisk kroppsform og bevegelse når den forflytter seg. Den beveger
seg for det meste i kort galopp, med litt krum rygg og hodet lavt, noe som gir
den et karakteristisk jumpende utseende om du skulle få øye på den i
høyfjellet.
Fjellreven er
ekstremt godt tilpasset å overleve i det barske høyfjellsklimaet. Den har tykk
pels, en kort og avrundet kropp, små runde ører, kort snute og korte bein, som
reduserer den totale kroppsoverflaten. Fjellrevens vinterpels har den høyeste
isolasjonsevnen som er målt hos noe pattedyr og den kan tåle ekstrem kulde. God
isolasjon og effektiv energibruk gjør at den taper lite energi til omgivelsene,
den er også tilpasset å sulte i lange perioder med lite mat.
|
Oppdatert
28.04.2009 / NEE
|
|
