Artsfakta

Forskning

Publikasjoner

Lenker

Kontakt oss
 

• utseende og størrelse • utbredelse og antall • reproduksjon og levealder • næring • levested • spor og sportegn

Den Eurasiatiske oteren har en vid utbredelse, opprinnelig fra kyst til kyst mellom Atlanterhavet og Stillehavet inkludert Japan, og fra Barentshavet til Det Indiske Hav, men bestandsstatus er nå usikker i mange områder. Arten ser likevel ut til å begrenses nordover av klimatiske forhold, slik at den ikke finnes i tundraområder ved kyster der havet fryser til om vinteren. Den lever over alt i nær tilknytning til vann og tar hyppige svømmeturer, men oppholder seg det meste av tiden på land og foretrekker oppholdssteder med gode kamuflasjemuligheter. Iblant ferdes den over lange avstander mellom vassdrag eller sjøbukter. Den regnes som en elveoter, men i Norge som har mye hardbunns- og klippekyst kombinert med god ferskvannstilgang og fiskerike gruntvannsområder, er kysten det viktigste leveområdet. Etter fredningen har otrer også etablert seg i byene.

Otersklie i snø, Frøya.

Oppdatert 12.08.2004 / RM