Artsfakta

Forskning

Publikasjoner

Lenker

Kontakt oss
 

• utseende og størrelse • utbredelse og antall • reproduksjon og levealder • næring • levested • spor og sportegn

Det finnes få opplysninger om grevlingens utbredelse i Skandinavia før ut på 1800-tallet. På denne tiden var hovedutbredelse knyttet til Sør-Norge, med størst tyngde på Sørlandskysten. I siste halvdel av 1800-tallet fantes en mindre, sannsynligvis fast bestand, i Midt-Norge rundt deler av Trondheimsfjorden som henimot slutten av 1800-tallet forsvant mer eller mindre fullstendig. I årene like etter 2. verdenskrig  endret utbredelsen seg og en rekke enkeltobservasjoner viser at det da foregikk en "nykolonisering" av Midt-Norge. Også på Vestlandet ble det i samme periode observert flere streifdyr. Tilsvarende ekspansjon fant på denne tida også sted i Sverige. Bestanden i Midt-Norge ser ut til å ha økt sakte i 1950- og i begynnelsen av 1960-åra. På slutten 1960-tallet og i begynnelsen av 1970-åra tok bestanden seg kraftig opp mange steder. I dag har - i tillegg til Sør-Norge - de fleste steder i Midt-Norge, dvs. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene, en livskraftig og til dels tett grevlingbestand.



De største "grevlingfrie" områdene sør for Nordland (bortsett fra alpinområdene), er de sentrale deler av Vestlandet, dvs. Sogn og Fjordane. Herfra finnes få rapporter om grevling, men de som finnes tyder på en langsom kolonisering også i disse områdene. I Nordland er situasjonen mer usikker. Den nordligste, faste bestanden i dag, synes å være i Langvassområdet i Mo i Rana, der det nesten årlig har vært observert grevling. Den hittil nordligste, sikre observasjon, er fra Sortland i Nordland, hvor et dyr ble ihjelkjørt i oktober 2000. Trolig dreier det seg her om streifdyr østfra.