Artsfakta

Forskning

Publikasjoner

Lenker

Kontakt oss
 

• utseende og størrelse • utbredelse og antall • reproduksjon og levealder • næring • levested • spor og sportegn

Spiser både animalsk føde og plantekost. Like fullt kan grevlingen karakteriseres som en næringsspesialist, med meitemark på hovedmenyen. Over 200 meitemark er talt opp fra en eneste grevlingmage. Fremfor alt er grevlingen på jakt etter den store meitemarken Lumbricus terrestris. Disse meitemarkene lever normalt svært langt ned i jorda, men om natta, og under fuktige værforhold, kommer de opp til jordoverflata. På områder med kortklippet gres, f. eks. plener, vil forholdene være gode for grevlinger som er på jakt etter meitemark. Med snuten i bakken gjennomsøkes område for område på en nøye og systematisk måte, og den ene marken etter den andre trekkes opp av bakken gjerne med de lange klørne som hjelperedskap. Ofte blir det med en liten gresstust, hvilket kan være til stor irritasjon for ærekjære hageeiere. I og med at tilgangen på meitemark varierer både med årstid, naturtype og værforhold, er det nødvendig at grevlingen er fleksibel i næringsvalg. Grevlingens systematiske matsøk, gjør selvsagt sitt til at den også kommer over andre næringsemner, både insekter, snegler og frosk. Humle- og vepsebol graver den frem uten å bry seg om de stikkende insektene. Ynglebol av mus og rotter er den også spesialist på å rane. Hvis den fatter interesse for kompostdunger, som bl.a. er et yndet tilholdssted for piggsvin, hender det også at en og annen piggsvinunge havner i grevlingmagen.



Vår og forsommer er den perioden meitemark betyr mest. Om sensommeren og utover høsten får plantekost stadig større betydning. Mye av de fettreservene grevlingen bygger opp utover høsten, kommer særlig fra disse. Korn, og spesielt havre, er populær kost om ettersommeren. Mengden som spises er sjelden slik at det i seg selv representerer store tap for bonden. Måltidene følges imidlertid ofte av mye tråkk, slåssing og rulling slik at betydelige arealer kan bli liggende flate etter slike besøk. Grevlinger oppsøker også gjerne hager og mesker seg med grønnsaker og nedfallsfrukt. Om ettersommeren nøyer den seg ikke med å plukke nedfallsfrukt, men går effektivt til verks i høsting av bærbusker som stikkelsbær og bringebær. Grevlinger som lever i tettbygde strøk og i byer, kan spesialisere seg på avfall og søppel